Utsatt formuesskatt 2026: ny ordning for bedriftseiere

Fra og med inntektsåret 2026 er det innført en ny og varig ordning som lar eiere av virksomhetsformue utsette betalingen av formuesskatt i inntil tre år. For mange bedriftseiere som har følt at formuesskatten tapper selskapet for likviditet, er dette en reell endring. Men utsettelse er ikke det samme som lettelse — og renten på 9,25 prosent gjør at ordningen ikke passer for alle. Her er det du trenger å vite.

Hva ordningen går ut på

Bakgrunnen er et velkjent problem: formuesskatten beregnes av eierens samlede nettoformue, men mye av denne formuen kan være bundet opp i selve bedriften — aksjer, driftsmidler og næringseiendom som ikke uten videre kan gjøres om til kontanter. Resultatet er at eiere må ta utbytte, eller tappe selskapet på andre måter, for å betale en skatt på verdier de ikke har tilgang til som penger.

Den nye ordningen lar deg utsette betalingen i stedet. Hovedpunktene er:

• Hvem: Personlige skattytere som eier virksomhetsformue — børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto, samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.
• Terskel: Formuesskatten på virksomhetsformuen må overstige 30 000 kroner. I praksis tilsvarer det en virksomhetsformue på i størrelsesorden tre millioner kroner.
• Hvor lenge: Inntil tre år av gangen. Formuesskatt for inntektsåret 2026 kan utsettes til og med 2029, med seneste forfall 31. mai 2030.
• Krav: Ordningen er ment for eiere med reelle likviditetsutfordringer, men det stilles ikke krav om at virksomheten går med underskudd.

Ordningen er lovfestet i skattebetalingsloven og gjelder fra inntektsåret 2026.

9,25 %

Rente på utsatt skatt

Styringsrente + 5 pp

3 år

Maks utsettelse

Av gangen

30 000

Terskel

Kroner i formuesskatt

+5 pp

Rentepåslag

Over styringsrenten

Renten er nøkkelen — 9,25 prosent sommeren 2026

Det viktigste tallet i hele ordningen er renten. Utsatt formuesskatt ilegges en rente lik Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentenheter. Med styringsrenten på 4,25 prosent etter rentemøtet i juni 2026 gir det en rente på 9,25 prosent.

Det er bevisst satt høyt, for at ordningen ikke skal bli en billig finansieringskilde, men et reelt sikkerhetsnett for dem som trenger det. To ting er likevel verdt å merke seg:

Når lønner det seg — og når gjør det ikke det?

Utsettelse gir mening når alternativet er verre. Hvis du ellers måtte tatt et stort utbytte med tilhørende utbytteskatt bare for å dekke formuesskatten, eller tappet selskapet for kapital det trenger til drift og investeringer, kan en utsettelse til 9,25 prosent være det rimeligste alternativet.

Men er kapitalbehovet større eller mer sammensatt enn akkurat denne skatteregningen, bør du sammenligne. 9,25 prosent er ikke spesielt lavt, og skattekravet har høy prioritet. For en bedrift som uansett trenger å frigjøre likviditet — til varelager, vekst eller å jevne ut svingninger — kan ordinær driftsfinansiering være et mer fleksibelt verktøy som dekker hele behovet, ikke bare skatteregningen. Poenget er å regne på begge deler før du velger.

Vil du forstå likviditetsbildet i bedriften bedre før du bestemmer deg, har vi skrevet mer om hvordan du forbedrer likviditeten gjennom enkle grep i den daglige driften.

Slik går du frem

Kravet om utsettelse fremmes overfor Skatteetaten, og kan settes frem i løpet av inntektsåret. Beløpet som utsettes, beregnes av formuesverdien på aksjen, andelen eller eiendelen multiplisert med formuesskattesatsen. Fordi reglene har flere detaljer — blant annet hvordan terskelbeløpet beregnes og når renten begynner å løpe — bør du avklare den konkrete situasjonen med regnskapsfører eller revisor før du sender krav.

Det viktigste å ta med seg: ordningen er et likviditetsverktøy, ikke en skattelette. Den kjøper deg tid. Hva du gjør med den tiden — og om du trenger annen finansiering ved siden av — er fortsatt opp til deg.

Lurer du på hva bedriften kan få av bedriftslån som alternativ eller supplement, tar det noen minutter å sende en uforpliktende søknad og få et konkret svar.

Kilder: regjeringen.no (endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2026, Finansdepartementet), Skatteetaten (forskuddsutskrivingen 2026, skattebetalingsloven), Prop. 1 LS (2025–2026).